Foto: John Fløttum, kilde: Far tå folk 2006.

Etablering av Singsås bygdemuseum
I 1867 vedtok kommunestyret i Singsås å bygge ei skolestue i to etasjer på eiendommen til Lars P. Foros. Dermed ble det kombinert skole og kommunehus. Dette bygget var i virksomhet til 1899 da den nye skolen ble bygget på Forsetmoen. De gamle skolerommene var fortsatt brukbare. Men først 24. oktober 1934 ble spørsmålet drøftet om hva som skulle gjøres med de gamle skolelokalene.

Chr. Lodgaard satte fram forslag om at bygningen skulle fredes og stilles til disposisjon for et museum. Dette ble enstemmig vedtatt. Det ble også vedtatt at kommunen skulle dekke vedlikeholdsutgifter. I og med at den nye skolen var godt i gang ble hele første etasje tatt i bruk for alle samlingene i Singsås bygdemuseum.

Gjenstandene som er samlet er for det meste gitt som gaver, bare noen få er kjøpt. Pengene ble samlet inn ved kronerulling, frivillige pengegaver fra ungdomslagene, privatpersoner og forretninger. Det ble kjøpt tre bygninger, husmannsstua fra Nordstuen Koth, kombinert fjøs og låve fra Ole Aunmo og ei unnbu fra Nordstuen Forset. Husmannsstua ble overlatt Museet for Trondheim og Trøndelag hvor den ble lagret.

Samlingene besto av 1158 katalognummer, men tallet på gjenstander er atskillig større. Kommunen sto som eier. Et styre med et medlem fra hvert ungdomslag og en valgt representant fra kommunen skulle føre tilsyn med samlingene. Bestyrer for museet var i mange år Chr. Lodgaard.

Streif gjennom gamle protoller. Singsås bygdemuseum 70 år
Christian Lodgaard tok et utspill overfor samtlige ungdomslag med tanke på å få til et bygdemuseum. Seks lag svarte positivt, og lørdag 27.april 1935 ble det holdt møte i kommunelokalet på Bjørgen hvor følgende valg ble foretatt:

Formann: Iver Ravnås                  UL Framover
Sekretær: Sivert Knutsen             UL Samhald

Kasserer: Ola Troøyen                 Kotsøylaget

Styremedlemmer:                         Martin Foros Bjørgen a.u.l.
                                                    Hans Hindsverk Kvitsymra
                                                    Martin Reiten Reitstøa a,u, l.

De første vedtektene
Røros og Selbu museer ble tilskrevet for å få tilsendt lover og arbeidsplan, og i møte 12.oktober 1935 ble følgende lover for Singsås bygdemuseum vedtatt (ordrett gjengitt)

1. Museets oppgave er å søke samlet og bevare alt som kan tjene til å belyse Singsåsbygdas gamle kultur.

2. I dette øyemed har museet å søke ervervet ved gave, lån eller kjøp av alle slags bruksgjenstander - gamle møbler, redskaper, klær, våpen, bøker mv.
   Over samtlige eiendeler føres nøyaktig fortegnelse med fyldigst mulig opplysninger i en dertil særskilt anskaffet protokoll. Fotografering eller kopiering av museets gjenstander må ikke skje uten tillatelse fra styret.

3. Bygdemuseet skal være Singsås kommunes eiendom, samles og ledes av samtlige ungdomslag innen bygden. Hvert ungdomslag velger en representant hvis funksjonstid er 2 år, som sammen skal utgjøre styret for museet.
   Også kommunen har rett til å velge en representant til styret. Av styret skal etter første gangs valg gå ut 3 styremedlemmer, detter vekselvis 3 og 4 annethvert år.

4. Det således her valgte styre har selv i sin mitte å velge formann, varaformann, sekretær og kasserer.

5. Styret sørger selv for at museet er i orden, anta bestyrer for samlingen, utferdige særskilt instruks for bestyreren mv.

6. Hvert ungdomslag er pliktig til å sette i gang innsamling av museumsgjenstander og bringe disse til samlingen, hvor de blir katalogisert m.v.

7. Ved hvert års utgang har styret å gi beretning om museets virksomhet til samtlige tilsluttede ungsomlag samt Singås formannskap.

8. Til forandring av disse lover kreves 2/3 flertall av tilsluttede ungdomslag, Og kan ingen lovforandring foretas slik, at museets gjenstander og eiendeler overdras til andre institusjoner eller private, men må bevares som en selvstendig institusjon eller private, eies av kommunen, eller hele bygdens befolkning.

 

I 1937 ble Christian Lodgaard valgt til formann, med Martin Foros som varaformann og Sivert Knudsen som sekretær. Per L Foros tok på seg jobben som museumsbestyrer. I åra framover ble det arbeidet aktivt for å skaffe museet gjenstander. Representanter for de ulike ungdomslaga, samt en del enkeltpersoner drev innsamling i sine bygder. Det ble sendt tiggerbrev til bygdas samvirkelag, ungdomslag mfl, og styremedlemmene, spesielt formannen, var stadig på farten for å kjøpe inn gjenstander. Protokollen viser at det i 1938 var innført 254 gjenstander. I denne tida kom også planene om et skolemuseum. Det ble foretatt registeringer av skolegjenstander i alle skolekretsene, og det ble sendt en henstilling til skolekretsene om å få lokale i første etasje til rådighet for innredning av et gammelt klasserom. Dette ble innvilget, men rommet ble inntil videre benyttet til lagerlokale.
I 1938 ga kommunen et tilskudd på kr. 300,- til oppføring av et uthus. Da huset sto ferdig, viste det seg at bare 250,- var brukt, og kr. 50,- stod til fri disposisjon.
Under krigen var det lite møtevirksomhet, i hovedsak ett møte i året. Innsamling av gjenstander pågikk fortsatt, noe som førte til plassmangel.

Arbeid for å skaffe tomt og gamle bygninger
Fra 1946 var det stor aktivitet for å få tak i tomt og gamle bygninger som kunne tilføres. Mange tomter ble vurdert, og det ble forhandlet med mange grunneiere. Av de mest aktuelle var et område ved Singsås Helseheim. Styret fikk håndgitt et areal på ca. 2 mål av Per L. Singsås og Jon Stornes. Det ble imidlertid brakt i erfaring at styret og betjeningen ved Helseheimen var i mot museumsplanene. De mente at et museumsanlegg ville skjemme omgivelsene. Dessuten hadde Heimen planer om utvidelser.
Av andre tomter som ble vurdert, var et område nord for Sevilla bru, et rett ovenfor Singsås stasjon nord for Singsåsaunet, og et par areal opp for/nord for kirka, Det kom også et forslag om Løssutrøa opp for Osøyen.
Det ble videre sett på gamle hus på Hinsverk Koth, Forset, og ikke minst den 200 år gamle stuebygninga på Kjelden som skulle erstattes med et nytt bygg. Men Singsås bygdemuseum fant dessverre at de ikke maktet å ta på seg et stort løft som å erverve, rive og sette opp denne igjen i full stand på nytt område. Sverresborg folkemuseum meldte midlertid straks sin interesse for den 21 m lange og 7 m brede bygninga, ei typisk gauldalsbygning. Resultatet ble at Sverresborg ervervet den for kr. 5.000 -.
Økonomien var et stadig tilbakevendende problem. Ungdomslaga var gode støttespillere med ulike arrangement til inntekt for museet, som fester, utlodninger og basarer. Kronerullinger ble også igangsatt. I 1950 ga denne følgende resultat: Kotsøy: kr. 18,-, Bjørgen kr.104,-, Forbygda kr. 18,-, Singsås kr. 166,- og et ukjent beløp for Reitstøa.

Christian Lodgaard formann i 28 år
Christian Lodgaard var initiativtaker for å få til et museum og satt som formann i hele 28 år, fra 1937 til 1965. Han la ned en uvurderlig innsats for museet. Før han sluttet sendte han en søknad til Midtre Gauldal kommune om få overta Singsås gamle skole da denne var blitt ledig etter skolesentraliseringa.
I 1965 ble John Fløttum valgt som ny formann. Ungdomslaga hadde fortsatt sine representanter i styret, og i tillegg var bondekvinnelaget kommet med.

Flytting av samlinga fra Forsetmo til Singsås
20. september 1965 var konservator Tiller fra Sverresborg, ordføreren i Midtre Gauldal kommune, Jakob Hindbjørgen og kontorsjef Emil Græsli på befaring sammen med den gamle og nye formannen for museet. Christian Lodgaard fikk stor ros for sin rikholdige og greie samling, men det ble konkludert med at plassen var alt for liten i det gamle skolelokalet på Forsetmoen.
Midtre Gauldal kommune hadde innvilget søknaden fra Christian Lodgaard om å få overta Singsås gamle skole til museum, og turen gikk dit gikk dit. Konservator Tiller ble svært begeistret for tilbudet fra kommunen og lovte å utarbeide en plan for plassering av de forskjellige tingene i lokalene. Han var også begeistret for at museet kunne bli lagt på et slikt historisk sted som Singsåsbakken, ved den gamle bautasteinen.
Museet fikk kr. 5.000,- fra Norsk Kulturfond til flytting.

Støttelag for museet - etablering av Singsås museumslag
Etter en tids virksomhet ble det i 1986 etablert et støttelag for museet son fikk navnet Singsås museumslag. Ole Kjelden ble valgt til leder. Laget fikk imidlertid ikke oppslutning som ønsket, og etter bare fire år ble det slått sammen med Singsås bygdemuseum. Organisasjonen fikk felles vedtekter og navnet ble Singsås museum og historielag.

Skolemuseum i Forsetmo skole
Det ble arbeidet med restaurering og istandsetting av Forsetmo gamle skole til skolemuseum, og til skolens 250-års jubileum i 1989, var arbeidet ferdig. Den 7.juni var det stort arrangement på nyskolen, og til slutt ble dett offisiell åpning av skolemuseet md hele 250 besøkende. Marit Forseth har hatt tilsyn med skolemuseet helt fra starten og fram til i dag.

Økonomi/tilskudd
I disse åra ble det satset stort på sysselsettingstilskudd og museet mottok betydeligstøtte over flere år både til museet på Singsås, skolemuseet og Fløttumsgruva. I 1990 skjedde en større omorganisering på museumssektoren, noe som førte til at fylkestilskuddene til de små museene falt bort. Gradvis ble også de kommunale tilskuddene mindre, og dette har ført til langt dårligere økonomi enn for en del år siden.

Overtakelse av gammelstuu oppi «Svenskøm»
I 1992 fikk museumsstyret tilbud fra Sigrunn og Anders Sagen om overtakelse av gammelstua, rimeligvis den siste husmannsstua i Singsås. I første omgang fant museumsstyret det vanskelig både ut fra menneskelige og økonomiske ressurser. I 1985/1996 var en likevel kommet til at en ville prøve å gå inn for prosjektet, og Odd Tovmo påtok seg å være leder.
I ettertid er nok alle glade for at denne bygninga kunne tilføres museet. Ved både store og små arrangement er det populært å drikke kaffe og småprate rundt grua i «Svenskstu’unn»

Løe
Løa som står på museet har tidligere stått på Singsåsvollen. er gitt av Jon Stornes.

Smie
Siste bygning som er tilført museet, er ei smie gitt av Per Sigmund Nordløkken. Smia har stått på gården «Jensøm». Den er ennå ikke ferdig utstyrt,

Klokkestøperiet på Forset
Museet har inngått avtale med Bernt Forset om å disponere det tradisjonsrike klokkestøperiet/smia på Forset.

Plan for museumsområdet
For å unngå tilfeldig plassering av bygninger på området er det utarbeidet en plan som er godkjent av kommunens tekniske etat. I året for jubileumsfeiringa var det planlagt et bygg til på området, et stabbur som har stått oppi Blomøyen, og som Johan og Astrid Digre tilbydde museet. Buret kom på plass i 2011.

Ledere gjennom 70-årsperioden
1935 -1937: Iver Ravnås
1937 -1965: Christian Lodgaard
1965 -1967: John Fløttum
1967 -1981: Svein Foros
1981 -1985: Tora Fløttum
1985 -1986: Knut Olaussen
1986 -1997: Iver Grytdal
1997 -1999: Johan Engen
1999 -2004: John Birger Krokan
2004 -2007: Kirsti Marie Reitan
2007 -2009: Magnar Kosberg
2009 -2012: Ingrid Digre
2012 -2017: Harald Høen
2017 -2023: Terje Fagereng
2023 - Harald Buseth

Singsås museum og historielag. Tilføyelser 2005 – 2012
Det ble foretatt en vedtektsendring 14. mars 2000. Kulturstyret ble erstattet med Kultur og opplæringsutvalg.
Dugnader og vedlikehold har vært årlige aktiviteter. I 2007 ble arbeidet preget av anleggsvirksomhet. Gammelskolen ble flyttet i forbindelse med omlegging av riksveg 30. Arbeidet med bautaen fra folkevandringstida kom i gang.
I mange år har historiske vandringer vært en del av aktiviteten. I 2007 var det for eksempel demonstrasjon av klokkestøpervirksomheten på Forset.
Tanken om et «et publikasjonsblad» for Singsås ble lansert. Kjell Reitan, Kjell Bjarne Rønningsgrind og Eli Sesseng ble i styremøte 7. april 2005 oppnevnt som redaksjonsnemnd. I styremøte 13.10 ble det satt fram forslag om navn på bladet, «Heimgrend – lokalhistorie fra Singsås gamle kommune». Endelig navn på heftet, «Far tå folk» dukket første gang opp i referatene 8.12.05. Bladet kom ut i et opplag på 800 og ble gitt ut ved Mediaprofil AS på Berkåk. Det lokale næringsliv dekket utgifter til redigering og trykking, Bladet har siden kommet ut i desember hvert år, Det har blitt godt mottatt.

Utgivelser i regi av Singsås museum og historielag:
Singsås kirke i Hendricks. Minnesota USA, (2008).
Olav Fløttums ordsamling (2012).

Kilder:
Singsåsboka
Kirsti Marie Reitan; Singsås museum og historielag 70 år. Jubileumsberetning
Møteprotokoller for Singsås museum og historielag og utskrift fra disse.

Redigering ved Harald Refseth